Meny
Søk
Hva ser du etter?
LUKK
Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta de siste oppdateringene om RUN, HOKA og løpeglede.
Ved å skrive inn e-postadressen din ovenfor og klikke på “Send meg nyhetsbrev” samtykker du til at vi sender deg informasjon om nye produkter og tilbud og at vi bruker e-postadressen din til å gjøre dette. Det er frivillig å gi dette samtykket, og det kan når som helst trekkes tilbake. Les mer om vår personvernerklæring.
Takk for din interesse for RUN.
Miljøbilde Miljøbilde
Foto: Beyond the Ultimate

Gabriella Mathisens løpsrapport fra Jungle Ultra 2023

Gabriella Mathisen er 35 år og ekstremløper med en helt spesiell bakgrunn. Les saken om Gabriella, fra da vi besøkte henne i Folldal i fjor: Fra rus til verdens tøffeste ultraløp.

Å være en ekstremløper vil si at hun løper langt og på plasser folk flest ikke forbinder med konkurranseløping i det hele tatt. Hun har løpt i ørkener og for et par måneder siden gjennomførte hun Jungle Ultra, et 230 kilometer langt løp i regnskogen i Amazonas, helt selvforsynt. Det er bare deg og det du har i sekken din. Det skulle vise seg å bli det tøffeste løpet hun har deltatt i hittil. Mange kan undre seg hva motivasjonen er for å utsette kroppen for så store påkjennelser, men for Gabriella er det nettopp det som lokker. Hun vil vise både for seg selv og andre at alt er mulig om du bare vil det nok.

Jungle Ultra er satt til en del av regnskogen Amazonas, nærmere bestemt Manu National Park, hvor det var satt opp camp. For å komme seg dit må man fly til Lima, hovedstaden i Peru, deretter komme seg til byen Cusco og til slutt en lengre busstur før man er fremme på camp.

Jeg fikk en utrolig dårlig start da bagasjen min med alt utstyr ikke kom frem. Jeg fikk heldigvis kjøpt medisinsk utstyr og vannflasker i Cusco, men skulle selvfølgelig helst hatt det utstyret jeg hadde planlagt for så lenge. I tillegg klarte jeg å dra på meg en halsbetennelse under oppholdet i Cusco. Byen ligger 3500 moh. og det var kaldt om nettene. Det var uaktuelt å ikke løpe av den grunn så jeg stakk innom et apotek og fikk medisin mot noe jeg antok var en bakteriell betennelse. Jeg ble egentlig ganske dårlig, frøs mye på den lange bussturen til camp, men var allikevel så fokusert på løpet at jeg glemte det litt. Det var så vakkert rundt meg og jo mer jeg nærmet meg camp jo mer adrenalin fikk jeg.

Jeg ble helt slått i bakken av omgivelsene da jeg ankom camp. Det var helt sinnsykt. Man kan se nedover hele dalen og bare der er det 5 forskjellige økosystemer. Og på den kvelden var det supermåne, som hevet seg over jungelhorisonten.

Foto: Beyond the Ultimate

Det ble holdt en briefing før startdagen og det ble blant annet informert om de mange elvekrysningene vi hadde i vente. Det var satt opp tau ved flere av dem og siden jeg mangler en arm trodde jeg at jeg måtte sørge for å være på «lenesiden» av tauet, altså på høyre side av tauet dersom strømmen går mot venstre og motsatt om det strømmer mot høyre. Det skulle vise seg å være helt feil for da kan man bli hengende fast i tauet med sekken om man faller. Og så var det viktig å holde strykene foran knærne, ikke bak, og man måtte trå bestemt.

Startdagen. Det hadde vært frostnatt og vi startet tidlig så det var fortsatt kaldt. Halsbetennelsen var også fortsatt der, og vissheten om at alt som kryper og går i buskene der ute vil deg vondt. Samtidig var jeg i beundring av omgivelsene og så fokusert på løpet. Jeg sa til meg selv; «ta de rette valgene og gjennomfør, dette kommer til å bli kjempetøft».

Det gikk rett nedover i omtrent to kilometer fra start så fremsiden av lårene ble helt gelé. Jeg prøvde å holde følge med fronten, men etter hvert ble vi splittet. Jeg så dem igjen nå og da, men med den tette vegetasjonen jeg etter hvert kom inn i så føltes det som å løpe alene. Du er derimot ikke alene i jungelen. Det er dyrelyder overalt, og ildfluer, mygg og fire ants kryr rundt deg, og du vet at jaguaren er der ute i buskene et sted, men ikke hvor. Jaguaren vet derimot meget godt hvor du er. Det var stupbratt nedover. Jeg anslår at det var ca 10 kilometer nærmest med rappellering. Mens jeg løp nedover en sti kjente jeg noe som flakket mellom beina mine og jeg innså at jeg nettopp hadde blitt bitt av en slange. Det er 400 forskjellige slanger i denne jungelen og dette hadde vi blitt briefet om. Ved bitt var det viktig å kunne beskrive slangen slik at man kunne få riktig motgift. Man skulle ikke ta bilder av den da det kunne resultere i enda et bitt. Slangen hadde for lengst forsvunnet inn i buskaset. Var den giftig eller ikke? Jeg så at slangen ikke hadde fått skikkelig tak så det var ikke annet å gjøre enn å vente å se om jeg kjente noe. Det er kun 4 av de 400 slangetypene som er dødelige. Det gikk noen minutter og jeg kjente ingen sykdomsfølelse, så jeg løp videre.

Foto: Beyond the Ultimate
Gabriella dro med seg Matt Knight på deler av løpet. Han måtte bryte i fjor.
Foto: Beyond the Ultimate

Underveis på dag 1. ble kroppen min så satt ut av klimaet at jeg sluttet å tisse. Det kom bare noen mørke dråper når jeg prøvde. Det er tegn på nyresvikt. Her nede var det 35 plussgrader og nesten 100 % luftfuktighet. Svetten renner selv uten aktivitet. Jeg befant meg på et checkpoint, som er ca. hver 15. kilometer, satt meg ned og tok salttabletter og drakk mye vann. Da løsnet det og jeg tisset som normalt igjen og kunne fortsette.

På dag 3 ble løpet tøffere. Vi var dypere inne i jungelen og vegetasjonen ble tettere. Hvis jeg så opp så jeg ikke himmelen, bare vegetasjon. Buffen hang seg opp i tornebusker og jeg datt hele tiden. Som regel tok sekken imot for fallet. Når det lysnet opp litt visste jeg at jeg nærmet meg en elv. De mange elvekrysningene er det som overrasket meg mest ved løpet, og et sted måtte jeg gå hele 10 kilometer i en elv. Vi hadde blitt fortalt at selv om man følte seg nedkjølt og bra var det viktig å drikke masse vann. Vi måtte ikke la oss lure av godfølelsen. All denne elvevandringen burde vært en påkjenning for beina, men dette taklet jeg veldig godt, og beina ble nærmest upåvirket av det.

På den siste løpsdagen hadde jeg falt på en stein og slått meg i siden. Det kjentes ikke så ille ut, men da jeg kom inn på checkpoint på siste etappe viste det seg at jeg hadde bristet et ribbein. Legen gav meg en tablett for smertene og sa: «dette klarer du». Det var ikke et alternativ for meg å bryte og dessuten var det 8. juni, bursdagen til mamma. Hun gikk bort i 2021.

Foto: Beyond the Ultimate

Jeg løp videre og kom etter hvert til toppen. Jeg hadde klatret opp. Nå gjensto det bare å komme seg ned og inn til mål. Det var overraskende bratt og glatt, som å løpe på tang, og det rullet steiner nedover siden. På veien ned møtte jeg cocasmuglere. De hadde macheter og kurv på ryggen fulle av cocablader. De gikk og røyka sigaretter for å holde myggen unna. «Hola, como estas», sa jeg ydmykt. Jeg slo følge med dem et stykke nedover.

Etter å ha vært ute i 17 timer denne siste dagen kom jeg endelig til mål, som første og eneste kvinne. Jeg vant altså kvinneklassen og ble nummer 6 totalt. Det var en folkemengde som sto og tok imot meg. Landsbyfolk, crew, de deltagerne som kom i mål før meg og de som hadde brutt underveis.

Dette er det desidert tøffeste løpet jeg har deltatt i hittil, men jeg var bestemt og sterkere enn noen gang. Jeg hadde trent mer og bedre enn tidligere og gikk inn i løpet med en tanke om at jeg skulle ta denne seieren. Kroppen er robust, og så lenge du har medisiner og utstyr så handler det bare om å ha trua på at man klarer det, å gå over grenser og være sterk. Jeg heier veldig på folk, på eventyret, og mitt ønske er å inspirere andre til å tro på seg selv, og til å tørre å tenke at man fortjener å følge drømmene sine.

Foto: Beyond the Ultimate
Vil du vite mer om Gabriella?

Les saken om Gabriella, fra da vi besøkte henne i Folldal i fjor: Fra rus til verdens tøffeste ultraløp

FORHANDLERE
Se alle forhandlere
Se alle forhandlere

HOKAs mest
responsive sko til nå

Nå lanseres Cielo X1 – HOKAs mest avanserte innovasjon med karbonfiberplate, PEBA-skum og aggressiv rocker. Utviklet for flyt, fart og godt driv i steget på konkurransedagen.
Les mer
Illustrasjonsbilde

Duket for HOKA-mila i Moelv

Sammen med friidrettsklubben Moelven IL arrangerer HOKA et splitter nytt løp lørdag 31. august. 10 000 meter på bane, et løp for alle!
Les mer
Illustrasjonsbilde
LØP TIL TOPPEN