Distriktsmedisinsk senter i Nord- Gudbrandsdalen

Hovedmålsetting:

• Å sikre god og lettvint tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester for innbyggerne i Nord- Gudbrandsdalen

• Å utvikle interkommunalt samarbeid på områder der en finner det er formålstjenlig for kommunene

Sel kommune har siden 1997 utviklet tilbudet med spesialiserte helsetjenester. Tilbudet i dag ved Distriktsmedisinsk senter på Otta utøves i lokalene til Otta legekontor og har følgende aktiviteter: (Jordmorvakt i leide lokaler)

• Røntgen, 1 ansatt i 80 % stilling ca 3000 pasienter/år – 5000 undersøkelser
• Dialyse, 4 maskiner, 3 deltidsansatte, 3 dager/uke
• Tilbud om ultralyd og hjertemedisinske undersøkelser
• Lysbehandling – ikke aktivt pr. i dag, manglende kapasitet hos hudlege
• Felles jordmorvakt
• Psykiatrisk poliklinikk
• Ambulerende ortoped
• Ambulerende reumatolog
• Ambulerende gynokolog
• Høresentral- samarbeid med Gjøvik sykehus
• Øyelege på Lillehammer – forpliktet til 2dager/måned når manglende utstyr er på plass

Distriktsmedisinsk senter på Otta flytter inn i nye lokaler våren 2010, og får med det muligheter til å øke kapasitet og behandlingstilbud. Intensjonen med et distriktsmedisinsk senter på Otta er å gi et bedre helsetilbud til befolkningen i hele Nord- Gudbrandsdalen. Senteret vil kunne gi et spesialisert helsetilbud som vil være en kombinasjon av at spesialister kommer fra Lillehammer sykehus og bruk av moderne kommunikasjonsteknologi.  Etablering av digitaliserte røntgenstasjoner med overføring av bilder til radiologiavdelingen ved sykehuset for tolkning/tilbakemelding og MR- undersøkelse er et eksempel på slike løsninger. Det utgjør et svært stort antall pasienter pr. år og derved store innsparinger i form av reisekostnader og bruk av tid. En annen gruppe er dialysepasienter som reiser med drosje opp til 40 mil 3 ganger pr. uke for å få behandling. Det er en stor belastning for pasientene som i hovedsak er eldre personer.

Med en befolkning der antall eldre øker sterkt er det et stort behov for å utvikle tilbud som ivaretar denne pasientgruppa på en bedre måte enn i dag. Mange av disse pasientene trenger et tilbud mellom sykehusnivået og et vanlig sykehjem. Sentret vil kunne dekke behovet for det som nå kalles intermediærsenger/ observasjonsplasser og være en mellomstasjon mellom sykehuset og sykehjemmet eller for utskriving til hjemmet. En slik sengeavdeling vil også redusere antall innleggelser i sykehus ved at pasienter får et opphold i forbindelse med undersøkelse hos lege/ spesialist og at adekvat behandling settes i gang. En kan også tenke seg at det kan være innleggelse fra sykehjem til denne avdelingen for intensivert behandling eller observasjon i korte perioder. Det vil ha et lavere kostnadsnivå enn en plass i sykehus.

Rekruttering av kvalifisert helsepersonell er og vil bli et problem, det er sannsynlig at et distriktsmedisinsk senter vil være med å styrke det faglige miljøet i regionen og øke attraktiviteten for nye søkere. Samarbeid gir mulighet for bedre vaktordninger og et støtteapparat for leger i vakt med felles legevaktsentral. Styrket kompetansemiljø kan innebære at en samfunnsmedisinsk funksjon for regionen kan ha base i distriktsmedisinsk senter. En kan se for seg en geriaterstilling ved senteret som skal dekke en regionfunksjon. Organisering av felles jordmorvakt med tilgang til føderom i akuttsituasjoner vil være en sikkerhet for alle gravide i regionen.  Et distriktsmedisinsk senter vil kunne bidra til mer forskning og utviklingsarbeid med blant annet hospiteringsfunksjoner.

Innhold og tilbud ved senteret vil kunne utvikles i samarbeid mellom primærhelsetjenesten og sykehusene. Tilbudene vil kunne variere over tid alt etter behov, men det er avgjørende at statlig myndighet fastlegger en politikk på området slik at både faglig ansvar og økonomiske incentiver blir avklart. Dagens system for samarbeid/samhandling mellom kommuner og sykehus er dyrt og krevende, og spesialisthelsetjeneste i distriktet gir lite økonomisk dekning.

I forbindelse med nybygg og muligheter for utvidelse av kapasitet og behandlingstilbud våren 2010 er det tilsatt en administrativ ressurs for å lede utviklingsarbeidet ved senteret. Det er opprettet en utviklingsgruppe, samt 4 arbeidsgrupper. I tillegg har kommunene i Nord- Gudbrandsdalen formalisert et tettere interkommunalt samarbeid innen helse, pleie og omsorg i en helsegruppe.

• Utviklingsgruppe: Initiere tiltak og utviklingsoppgaver, koordinere utviklingsarbeidet og arbeidet i arbeidsgruppene, forberede saker til administrativ og politisk behandling                                                
• Arbeidsgruppe 1: Utrede fremtidig organisasjon, strukturer og samarbeidsavtaler: Organisering av senteret. Struktur og standardisering av tjenestetilbudet. Samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten og kommunene. Finansielle betingelser og finansieringsoversikt.                                                              
• Arbeidsgruppe 2: Utrede tilbudet med ambulerende tjenester, intermediære sengeplasser, kvalitet, forskning, erfaringsoverføring, hospiteringsordninger, evalueringer, telemedisin, røntgen, lysbehandling, hudlege, dialyse osv..                                        
• Arbeidsgruppe 3: Utrede behov for medisinsk teknisk utstyr                     
• Arbeidsgruppe 4: IKT- teknologi – behov i senteret. Interkommunalt samarbeid utredes vedrørende pasientjournal.                                                                               
• 6 kommune – helsegruppe (6-K-helse): Utvikle og initiere interkommunalt samarbeid på områder som kan styrke det faglige miljøet i den enkelte kommune og være til nytte for den enkelte pasient. Utvikle samarbeid mellom senteret og kommunene.